Hva er et fotokrom trykk?

Fotokrom, også kjent som Aäc-prosessen, er en fotomekanisk trykkteknikk som produserer fargebilder fra et enkelt svart-hvitt negativ. Prosessen er en variant av kromolitografi (fargelitografi), der bildet overføres til litografiske trykkplater gjennom en kombinasjon av fotografering og håndkolorering. De ferdige trykkene ser ut som fargefotografier.

Hvert bilde krevde minst seks, og ofte mer enn ti, separate litografiske steiner – én for hver fargetone. Dette gjorde det mulig å masseprodusere trykk med sterke, holdbare farger som kombinerte fotografiets realisme med maleriets eller akvarellens rikdom.

Oppfinnelse og utbredelse

Prosessen ble utviklet på 1880-tallet av Hans Jakob Schmid (1856–1924), som arbeidet for det sveitsiske trykkeriet Orell Füssli & Cie. Patentet ble registrert i 1888, og teknikken ble markedsført gjennom selskapets datterselskap Photochrom Zürich, som i 1895 ble til Photoglob Zürich AG. Trykk fra denne utgiveren bærer ofte initialene P.Z. i gullbokstaver.

Metoden oppnådde internasjonal anerkjennelse og vant en gullmedalje på verdensutstillingen i Paris i 1889. Fra midten av 1890-årene ble prosessen lisensiert til andre selskaper, blant dem Detroit Photographic Company i USA (som markedsførte sine trykk som “phostint”) og Photochrom Company i London. Tidlige brukere inkluderte fotografer som Félix Bonfils, Francis Frith og William Henry Jackson.

Popularitet og bruk

Fotokrom-prosessen nådde sitt høydepunkt på 1890-tallet, på et tidspunkt da ekte fargefotografi fortsatt var teknisk krevende og kostbart.

Postkort: Etter at den amerikanske Kongressen vedtok Private Mailing Card Act i 1898, som tillot privat trykte postkort å sendes for bare én cent, ble fotokrom-trykk i postkortformat enormt populære. Motiver inkluderte bybilder, landskap, monumenter og kjente landemerker. Detroit Photographic Company skal ha produsert opptil syv millioner trykk per år, med mellom ti og tretti tusen forskjellige motiver.

Turisme og samlere: Trykkene ble solgt ved turiststeder, gjennom postordre-kataloger og i dekorative bok-lignende esker designet for album eller utstilling.

Andre bruksområder: Etter første verdenskrig, da postkortsamlere ble færre, ble fotokrom hovedsakelig brukt til plakater og kunstreproduksjoner.

Fotokrom prosessen

En blokk av litografisk kalkstein ble belagt med et lysfølsomt lag av renset bitumen oppløst i benzen. Et reversert halvtone-negativ, håndkolorert basert på fotografens notater og skisser, ble plassert på toppen og eksponert for sollys gjennom fargede filtre. Lyset herdede bitumen-laget i ulik grad, mens de uherdede områdene ble vasket bort med løsemiddel, slik at bildet ble stående igjen på steinen.

Hver farge krevde sin egen stein, som ble etsjet og trykket separat. Steinene ble deretter trykket i rekkefølge for å bygge opp hele bildet på papir av høy kvalitet. Prosessen tillot betydelig kunstnerisk tolkning, siden trykkeren kunne justere kontrast og tonalitet under produksjonen.

Identifikasjon og datering av fotokrom

Fotokrom-trykk gjenkjennes ofte på gullbokstaverte titler og inventarnummer langs kanten. Fotografenes navn ble sjelden oppgitt, men initialer på negativer eller arkivdokumenter avslører noen ganger skaperen.

Teknikken blomstret fra slutten av 1880-tallet til tidlig 1900-tall, men ble brukt frem til 1930-tallet, da fargefilm gjorde den foreldet.

Fotokrom samlinger i dag

I dag finnes fotokrom-trykk i mange store samlinger verden over, inkludert Bibliothèque Historique de la Ville de Paris, Bibliothèque Forney (Paris), Musée suisse de l’appareil photographique (Vevey), Whitney Museum (New York) og Library of Congress (Washington, D.C.).

• Facebook
• Instagram
• LinkedIn
• Pinterest

---